Når er første vinterdag? Vintersolverv 2025 forklart

Vintersolvervet 21. desember 2025 vil være årets korteste dag, noe som betyr at det er dagen da vi får minst dagslys. Men det er mer ved det enn bare kaldt vær og mørke. Gjennom historien har folk feiret solvervet på forskjellige måter, og noen mener til og med det har en spesiell betydning.

I denne artikkelen skal vi utforske vintersolvervet, dets tradisjoner, og hva det betyr for oss i dag.

Bilde av Foundry Co fra Pixabay

 

Hva er vintersolvervet?

Vintersolvervet er den astronomiske hendelsen som skjer når jordens aksiale helning plasserer den nordlige halvkule lengst unna solen. Dette resulterer i årets korteste dag og lengste natt på den nordlige halvkule, med omtrent 7 timer og 40 minutter dagslys. Begrepet “solverv” kommer fra de latinske ordene sol (sol) og sistere (å stå stille) og betyr bokstavelig talt “solen står stille,” fordi solen under solvervet ser ut til å stoppe opp en dag og deretter begynner å reversere retningen igjen.

I motsetning til dette opplever den sørlige halvkule sommersolvervet på denne tiden, med årets lengste dag og begynnelsen på sommeren. Etter vintersolvervet blir dagene på den nordlige halvkule gradvis lengre frem til sommersolvervet i juni.

Mange kulturer rundt om i verden har feiret vintersolvervet i århundrer med ulike tradisjoner som symboliserer gjenfødelse, fornyelse, og tilbakekomsten av lengre dager.

Kort sagt, markerer vintersolvervet starten på den astronomiske vinteren på den nordlige halvkule. På denne dagen når solen sin laveste posisjon på himmelen ved middagstid, og halvkulen mottar minst direkte sollys i løpet av året. Som et resultat spres solenergien over et større overflateareal, noe som forårsaker lavere temperaturer.

Omvendt, om sommeren, vipper den nordlige halvkule mot solen, noe som forårsaker lengre dager, kortere netter, og mer direkte sollys. Kombinasjonen av jordens aksiale helning og dens bane rundt solen er det som skaper årstidene.

 

Hvorfor er vintersolvervet viktig?

Vintersolvervet har betydelig kulturell og historisk viktighet i ulike samfunn. Det feires rundt 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule, som er årets korteste dag med den lengste natten. I mange gamle samfunn ble det assosiert med solsyklusen, noe som betyr solens tilbakekomst etter dens avtagende kraft ved vintersolvervet.

Solvervet var viktig i landbruksplanlegging og åndelige praksiser. For eksempel var neolittiske strukturer som Stonehenge og Newgrange, designet av forhistoriske mennesker, justert med solvervet. I antikkens Roma var Saturnalia en ukelang feiring av guden Saturn med festing og gaveutdeling.

Foto av Pixabay

 

Festivaler som Yalda i Persia feirer øyeblikket når lyset begynner å overvinne mørket. Mens i Kina, involverer midtvinterfestivalen Dong Zhi familiegjenforeninger og tradisjonell mat. Urfolksamfunn i Nord-Amerika som Hopi utførte også solverv-relaterte seremonielle aktiviteter.

 

Når er vintersolvervet i 2025?

Vintersolvervet i 2025 vil skje søndag 21. desember 2025, kl. 10:03 EST. Dette vil være dagen med minst dagslys og årets lengste natt på den nordlige halvkule. Etter denne datoen vil dagene gradvis bli lengre ettersom vinteren skrider frem.

 

Kulturelle og historiske feiringer av vintersolvervet

Vintersolvervet markerer årets korteste dag og den lengste natten. Rundt denne tiden feirer mange kulturer med forskjellige tradisjoner. Her er noen eksempler fra forskjellige steder rundt om i verden:

I Nord-Europa er jul en feiring som markerer tiden da solen begynner å vende tilbake etter årets korteste dag, noe som bringer lengre dager. Ved Stonehenge i England samles folk for å se soloppgangen eller solnedgangen, og husker den gamle kunnskapen om solens bevegelser. Mange av tradisjonene fra julen er lik det vi gjør i dag ved juletider.

Foto av Levent Simsek

 

I Øst-Asia, hovedsakelig i Kina, under Dongzhi-festivalen, samles familier for å minnes og hedre sine forfedre. Folk nyter også å spise tradisjonell mat som dumplings og risboller.

I Iran er Yalda-natten en feiring av årets lengste natt, som skjer rundt 21. desember. De nyter spesiell mat som frukt, nøtter, og søtsaker, og leser ofte poesi, spesielt verkene til den berømte poeten Hafez. Det er også en tid for å tenke på året som har gått, reflektere over hva som har skjedd, og håpe på et bedre år fremover.

I Sverige feires St. Lucia-dagen 13. desember. Det er starten på juletiden. Denne dagen kler jenter seg i hvite kjoler og bærer lys for å representere lys i de mørke vinterdagene. Det er en tradisjon som bringer varme og lys til de lange, kalde nettene.

I Canada har byer som Vancouver lanternefestivaler der folk lager og viser frem fargerike lanterner. Disse lanternene er ment å representere håp og nye begynnelser.

I Andesfjellene observerer urbefolkningen Inti Raymi-festivalen for å hedre solguden, Inti. Denne festivalen finner sted rundt vintersolvervet på den sørlige halvkule, som skjer i sommermånedene. I løpet av denne tiden fremstår solen på sitt laveste punkt på himmelen. Festivalen markerer solens tilbakekomst og feirer dens voksende styrke når den beveger seg høyere på himmelen hver dag.

 

Hva skjer etter vintersolvervet?

Etter vintersolvervet, rundt 21. desember, begynner dagslyset å øke igjen. I begynnelsen øker det med noen få minutter – ett eller to minutter – hver dag, for eksempel. Men når januar kommer, blir økningen mer tydelig, og mange steder får omtrent to minutter ekstra lys hver dag.

Denne gradvise tilbakekomsten av lys er et symbol på fornyelse og håp i mange kulturer, da det markerer tilbakekomsten av lengre dager etter den mørkeste tiden på året. Historisk sett ville dette skiftet i dagslys indikere starten på plantesesonger eller tilbakekomsten av avlinger.

Etter hvert som månedene går, blir dagene lengre frem til sommersolvervet i juni, som er årets lengste dag. Det er en påminnelse om at selv når ting virker mørkt, kommer lyset (eller håpet) alltid tilbake. Denne syklusen av dag og natt påvirker været og årstidene, og den påvirker også hvordan folk lever og hva de gjør gjennom året.

Foto av Ankit Rainloure

 

Hvordan feire vintersolvervet i 2025

Å feire vintersolvervet i 2025 kan være en morsom og meningsfull opplevelse. Her er noen ideer til ritualer, samlinger og utendørsaktiviteter:

• Samle til en fest: Inviter venner eller familie på et måltid der alle tar med en rett å dele. Be hver person om å ta med noe som representerer deres kultur, familietradisjoner eller sesongen.
• Lag et solvervalter: Sett opp et lite område i hjemmet ditt hvor du kan fokusere og reflektere. Du kan bruke ting som lys, grønne planter (som furugrener), og gjenstander som representerer lys eller nye begynnelser. Dette rommet er ment å hjelpe deg med å tenke på året som har gått og sette dine mål eller intensjoner for det kommende året.
• Tenn et bål: Hvis mulig, tenn et bål eller bruk en bålpanne. Del historier eller sanger som hedrer solens tilbakekomst. Denne samlingen kan representere håp og fornyelse.
• Ta en tur i naturen: Gå en tur ute i naturen og nyt vinterlandskapet. Mens du går, ta en titt på ting som furukongler, grener, eller andre interessante naturlige gjenstander.
• Stjernekikking: Gå ut om natten for å se på stjernene og konstellasjonene på himmelen. Om vinteren er luften klarere, noe som gjør det lettere å se stjernene. Kle deg varmt siden det kan bli kaldt!
• Håndverksaktiviteter: Lag enkle DIY-prosjekter hjemme, som fuglematere eller kranser til vinteren. Hvis du har barn, kan du involvere dem ved å la dem hjelpe til med å lage morsomme juledekorasjoner.

 

Astronomiske hendelser rundt vintersolvervet i 2025

I 2025 er det noen flotte muligheter for stjernekikking rundt vintersolvervet:

1. Geminid-meteorsvermen: Fra 13.-14. desember kan du se opptil 120 meteorer per time. Månen vil være veldig liten, så himmelen blir mørk og perfekt for observasjon.
2. Vintersolverv: 21. desember er årets korteste dag. Siden solen går ned tidlig, er det et flott tidspunkt å starte stjernekikking på kvelden.
3. Ursid-meteorsvermen: En liten meteorsverm topper seg 22.-23. desember. Du kan se 5 til 10 meteorer per time, noe som ikke er like mange, men likevel et morsomt syn.
4. Planet-justeringer: Gjennom hele desember vil planeter som Venus og Saturn være synlige på kveldshimmelen. Noen kvelder vil de fremstå tett sammen, noe som gir en fin utsikt.

Alt i alt vil desember gi deg flere sjanser til å nyte nattehimmelen!

G.Hüdepohl (atacamaphoto.com)/ESO, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons

 

Hold deg tilkoblet under vinterreiser med Yoho Mobile

Planlegger du å feire vintersolvervet? Hvordan vil du holde oversikt over lokale arrangementer eller holde kontakten med familien?

Med mobildata er du alltid tilkoblet og informert. **Yoho Mobile eSIM **tilbyr deg pålitelig internettilgang uansett hvor feiringen tar deg. Det er den enkleste og raskeste løsningen—perfekt for reisende som ønsker å være online mens de nyter festlighetene.

• Bruk koden YOHO12 ved kassen for 12 % rabatt!

 

Ofte stilte spørsmål om vintersolvervet

Meteorologisk vs. astronomisk vinter: Hva er forskjellen?

Meteorologisk vinter og astronomisk vinter er to måter å definere vinter på, men de bruker forskjellige kriterier.

Meteorologisk vinter er tiden på året som starter 1. desember og slutter 28. eller 29. februar. Den er basert på typiske værmønstre, som gjennomsnittstemperaturene i disse månedene. Dette gjør det enklere å observere og sammenligne vær trender på tvers av ulike år.

Astronomisk vinter starter rundt 21. desember, når vintersolvervet skjer. Dette er dagen med minst dagslys. Det skjer på grunn av måten jorden er tiltet på når den kretser rundt solen. Når jordens tilt er slik at den ene halvkulen er lengre unna solen, opplever den halvkulen vinter, med kortere dager og lengre netter.

Enklere sagt, meteorologisk vinter følger kalendermånedene og temperaturmønstrene, mens astronomisk vinter avhenger av spesifikke sol hendelser.

 

Når er årets korteste dag?

Vintersolvervet er årets korteste dag, med minst dagslys. Det skjer rundt 21. eller 22. desember hvert år. I 2025 vil det være 21. desember. Dette er fordi den nordlige halvkule er tiltet bort fra solen, så vi får den lengste natten og færrest dagslystimer. Etter solvervet begynner dagene å bli lengre igjen etter hvert som vi beveger oss lenger inn i vinteren.

 

Når er den første vinterdagen?

Starten på vinteren avhenger av hvordan vi definerer den. For eksempel:

Den astronomiske vinteren starter på vintersolvervet, rundt 21. desember. I 2025 vil dette skje 21. desember kl. 10:03 EST.

Meteorologisk vinter derimot, starter 1. desember og slutter 28. eller 29. februar (avhengig av om det er et skuddår). Denne definisjonen er basert på gjennomsnittstemperaturer, så det er enklere å spore og måle.

Kort sagt, for de fleste begynner vinteren 1. desember, men den offisielle astronomiske starten er på vintersolvervet.

 

Hvilken gammel sivilisasjon brukte solanalemmaer for landbrukspraksis?

Den gamle sivilisasjonen som brukte solanalemmaer for landbrukspraksis, var det gamle Egypt. De fulgte nøye med på hvor solen var på himmelen til forskjellige tider av året og bygde strukturer som var justert med disse sol hendelsene. Dette hjalp dem med å finne ut når de skulle plante og høste avlinger, fordi de forsto hvordan solens bane endret seg med årstidene. Solguden Ra var veldig viktig for dem, og de koblet disse solobservasjonene til sine religiøse ritualer.

 

Når begynner dagene å bli lengre?

Dagene begynner å bli lengre etter vintersolvervet 21. desember. Solvervet er årets korteste dag, og etter det begynner mengden dagslys sakte å øke. Mot slutten av januar vil mange steder få omtrent to ekstra minutter dagslys hver dag, så du vil merke at dagene føles lengre med mer sollys, spesielt på kvelden.