Hva Mount Everest Day lærer oss om menneskeheten, naturen og ambisjoner

Hvert år den 29. mai inviterer Mount Everest Day oss til å se bortenfor bare den imponerende høyden på verdens høyeste fjelltopp og inn i de dypeste lagene av vår følelsesmessige, miljømessige og kulturelle forbindelse til det.

Men hva kan ett fjell lære oss om våre egne grenser og kostnaden ved å jage storhet? Denne artikkelen utforsker syv tankevekkende spørsmål som går utover toppen, og gir deg innsikt i hva Mount Everest virkelig representerer.

Bilde av Andreas Gäbler på Unsplash

 

Når er Mount Everest Day?

Mount Everest Day markeres den 29. mai for å minnes dagen i 1953 da Sir Edmund Hillary fra New Zealand og Tenzing Norgay, en sherpa fra Nepal, ble de første bekreftede klatrerne til å nå toppen av Mount Everest. Deres prestasjon markerte ikke bare en fysisk erobring, men en enorm milepæl for hele menneskeheten.

 

Hvor nøyaktig ligger Everest?

Mount Everest ligger i Himalaya, på grensen mellom Nepal og Tibet. Nøyaktig plassert i Mahalangur Himal-underkjeden i Himalaya, stikker toppen opp i “dødssonen,” hvor atmosfæren tynnes ut til et uåndbart nivå. På samme måte stuper temperaturene, og vinden raser, noe som er en grusom test på grensene for menneskelig utholdenhet. Bare de mest besluttsomme fjellklatrere, utstyrt med flaskeoksygen, kan forsøke å erobre dette iskalde riket.

Mer enn et geografisk landemerke, representerer Everest internasjonalt samarbeid, den økonomiske ryggraden i lokalsamfunnene og toppen av menneskelig motstandskraft. Siden den første bestigningen har det vært et fyrtårn for eventyrlyst, menneskelig styrke, utholdenhet og spenningen ved utforskning.

• På Nepals side driver Everest en hel turismeøkonomi, og gir levebrød for sherpaer, bærere, guider og lokale bedrifter.

• På den tibetanske siden har fjellet vært en roligere front på grunn av restriksjoner på tilgang og medier.

Bilde av Pexels

 

Hvem erobret egentlig Everest først?

Edmund Hillary, en birøkter fra New Zealand, og Tenzing Norgay, en nepalsk sherpa, var de første klatrerne som erobret Mount Everest — men hundrevis prøvde før dem.

George Mallory og Andrew Irvine, som forsvant i 1924 under et bestigningsforsøk, er fortsatt gjenstand for debatt. Nådde de toppen før de forsvant inn i legenden? Deres mysterium er en del av Everests tiltrekningskraft.

Når det gjelder Hillary og Norgay, kronet bestigningen deres tiår med mislykkede forsøk. Hillary, en birøkter som ble eventyrer, fortsatte med å utforske polene. Norgays prestasjon var enda mer transformativ. En gang henvist til rollen som hjelper, ble han et nasjonalt ikon og endret globale syn på sherpa-samfunnet. Hans arv lever videre ikke bare på plaketter, men i stoltheten til et folk som har blitt oversett for lenge.

Deres suksess tjente som en sterk påminnelse om utfordringene ved å bestige så farlige fjell. Bare de modigste og mest motstandsdyktige som Edmund og Tenzing kan overgå sine egne grenser. Ikke forgjeves fremhever historier om Everest-ekspedisjoner disse egenskapene, med fortellinger om inspirerende suksesser og tragiske tap, som viser hvor uforsonlig fjellet kan være.

Foto av Prabin Sunar

 

Hvordan føles det å bestige Everest?

Høyde sykdom. Søvnmangel. Emosjonell desorientering. Å bestige Everest er ikke bare fysisk straffende. Det er psykologisk belastende.

Veteranklatrere snakker om hallusinasjoner, moralske dilemmaer og overveldende skyldfølelse. Gleden ved å nå toppen er ofte skyggelagt av traumer eller tap. Å puste uten oksygen blir nesten umulig. Hjerneceller kan dø av mangel på luft.

Ville du våget å bestige Mount Everest med denne kunnskapen? Selv om utsikten kan være fantastisk, ville kroppen din vært under enormt stress. Hovedpine ville dunke, søvn ville vært vanskelig å få, og svimmelhet kunne gjøre hvert skritt til en utfordring. Selv pusting ville bli en kamp, og etterlate deg andpusten og utmattet.

Den fysiske prisen er bare en del av det. Everest krever emosjonell utholdenhet, moralsk klarhet og evnen til å møte døden —din og andres.

 

Hvordan Everest drukner i sin egen popularitet

Everests skjønnhet maskerer en presserende krise. Det har fått kallenavnet “verdens høyeste søppelplass.”

Tonnevis med kassert utstyr, som tomme oksygentanker, forlatte telt, matpakker og diverse skrot forsøpler fjellet. Noen estimater kaster et svimlende tall på 30 tonn!

Det er ikke et estetisk skjemme, men en alvorlig trussel mot helsen til lokalsamfunnene. Avfallet forurenser vannkildene de er avhengige av og skader deres velvære. Men miljøeffektene går lenger enn bare søppel.

Tilstrømningen av besøkende har også lagt mye press på de nærliggende ressursene. For eksempel forsvinner skoger etter hvert som de hogges ned til bål, og tradisjonelle klær og mat blir erstattet av masseproduserte varer. Totalt sett reiser alt dette bekymring for tap av kultur og skade på naturen.

Foto av Ananya Bilimale på Unsplash

 

Tar vi tak i problemet? Ikke nok, etter min mening.

Hvert år forsøker opprydningsekspedisjoner å fjerne tonn med søppel etterlatt av klatrere. Nepal krever også at klatrere tar med seg ned minst 8 kg av sitt eget avfall. Imidlertid er det vanskelig å håndheve disse reglene, og fjellets miljø er fortsatt i fare.

Sannheten er at Everests økende popularitet bidrar til dens egen ødeleggelse, og til ødeleggelsen av lokale kulturer. Sherpaer og andre som bor i nærheten av Everest ser at deres kulturelle praksis endrer seg eller falmer etter hvert som turismen fortsetter å øke.
Hvis vi feirer Everest, må vi også beskytte det.

 

Hvorfor Everest er hellig lenge før det ble et element på ‘bucket list’

Lenge før klatrerne ankom, ble Everest —kjent som Chomolungma for tibetanere og Sagarmatha for nepalesere— ansett (og er fortsatt) som hellig. De ærer fjellet som et hellig sted bebodd av Miyolangsangma, en tibetansk buddhistisk gudinne som representerer uendelig generøsitet. Ifølge deres tro ble det i begynnelsen fryktet som en skremmende demon, men det ble forvandlet takket være en buddhistisk mester.

Sann respekt for Everest betyr å forstå det åndelige perspektivet det blir sett gjennom av de som vokste opp i skyggen av det.

Foto av The Nepal Trekking Company

 

Hvordan markeres Mount Everest Day?

Hvert år feirer Nepal under den ruvende tilstedeværelsen av sitt berømte fjell, og hyller Everests historie og betagende skjønnhet, samtidig som de fremhever den fengslende verden av Himalaya-turisme. Klatrere som har trosset toppen, deler sine historier sammen med myndighetspersoner og lokale bedrifter.

I Kathmandu inkluderer Mount Everest Day parader, taler av klatrere og utmerkelser for lokale guider. I Khumbu-regionen nær Everest arrangerer landsbyer bønneseremonier og kulturelle arrangementer.

Men utenfor Nepal er dagen lite anerkjent. Det er en tapt mulighet. Everest er mer enn en topp, men et globalt symbol. Å dele dens historier kan inspirere til motstandskraft, respekt for naturen, og en dypere verdsettelse av menneskene som gjør slike bragder mulige.

 

Å bestige Everest er ikke den eneste måten å hedre det på

Du trenger ikke å bestige Everest for å respektere hva det representerer. Du kan hedre det ved å:

• Støtte etiske trekkingselskaper

• Lære om sherpaenes historie

• Forkjempe bærekraftig turisme

• Eller rett og slett dele den dypere historien om Mount Everest Day

Den virkelige toppen er forståelse.

Hvis denne guiden vekket din nysgjerrighet eller antente en dypere respekt for verdens høyeste fjelltopp, er du allerede en del av Everests arv.

Og for de som reiser til Nepal eller Himalaya, er det verdt å vite at det å holde seg tilkoblet, informert og trygg er en del av den moderne utforskerens verktøykasse. En smart, reisevennlig måte å holde seg online uten byrden av roamingavgifter er gjennom en Yoho Mobile eSIM. Med fleksible planer og bred dekning, er den designet for eventyr. Du utforsker. Den kobler deg til.