Hellas er kjent for sine vakre strender og antikke ruiner, men det finnes også mange overraskende, interessante og morsomme fakta om landet. Hvis du er nysgjerrig på disse unike faktaene og mer, vil denne artikkelen sannsynligvis overraske deg!
Hold deg tilkoblet mens du besøker Hellas med Yoho Mobile
Skal du til Hellas for å se severdighetene, slappe av på strendene eller utforske historiske steder? Yoho Mobile eSIM gjør det enkelt å holde seg tilkoblet. Enten du bruker kart, deler bilder eller holder kontakten med kjære, gir den deg raskt og pålitelig internett mens du er på farten.
- Bruk koden YOHO12 i kassen for 12 % rabatt!
20 morsomme fakta om Hellas
Hellas’ 6000 øyer: Bare 250 er bebodd
Hellas har rundt 6000 øyer, men bare rundt 250 er bebodd. Disse øyene er gruppert i områder som Kykladene, Dodekanesene og De joniske øyer. Den største og mest folkerike øya er Kreta, mens mindre øyer, som Kastellorizo, har svært få mennesker boende på seg.
Mange av Hellas’ øyer er enten ubebodde eller har svært få mennesker boende på seg. Noen brukes til jordbruk eller turisme, mens andre er uberørte fordi de er for små eller mangler ressurser. Øyene som er bebodd har ofte tradisjonelle landsbyer, historiske landemerker og blomstrende turistnæringer, som spiller en viktig rolle i landets økonomi.
Et interessant faktum om Hellas: Den minste bebodde øya i Hellas er Bartholomew Island, som bare har noen få innbyggere, og den er kjent for sitt fyr. Foto av mali maeder
Det greske flagget representerer frihet
Det greske flagget er et slående symbol på nasjonens historie og verdier, med sine ni blå og hvite horisontale striper og et hvitt kors i øvre venstre hjørne. Korset representerer gresk-ortodoks kristendom, en sentral del av gresk identitet. De ni stripene antas ofte å gjenspeile stavelsene i frasen «Frihet eller død», som var kamprop under den greske revolusjonen mot osmansk styre. De blå og hvite fargene er symbolske for landets naturlige skjønnhet, og representerer himmelen og havet som omgir landet.
Flagget ble først tatt i bruk i 1822 under Hellas’ kamp for uavhengighet, og designet vi kjenner igjen i dag ble offisielt etablert i 1978.
80 % av Hellas er dekket av fjell
Hellas er et svært fjellrikt land, med rundt 80 % av landarealet dekket av fjell. Pindos-fjellkjeden går gjennom fastlandet og strekker seg inn i Kreta og Peloponnes. Det høyeste fjellet er Olympos, som rager 2917 meter over havet. Fjellene har skapt mange daler, juv og robuste kystlinjer. Noen av Hellas’ øyer er faktisk fjelltopper som ligger under vann. Disse fjellene former ikke bare landets naturlige skjønnhet, men også dets historie og kultur.
Et morsomt faktum om Hellas er at, i gresk mytologi, er Olympos fjellet hjemmet til de 12 olympiske gudene, inkludert Zevs, Hera og Apollo, og anses som sentrum av det antikke greske panteonet. Foto av Bruna Santos på Unsplash
Hellas’ kystlinje strekker seg 16 000 kilometer
Hellas har den lengste kystlinjen i Middelhavet og den 11. lengste i verden, og strekker seg omtrent 13 676 kilometer. Dette inkluderer fastlandet samt mer enn 6000 øyer. Kystlinjen er variert, med sandstrender, steile klipper og mange små bukter og viker.
Dessverre er en tredjedel av Hellas’ kystlinje gradvis erodert, og klimaendringer har forverret dette problemet. Denne kystlinjen er avgjørende for Hellas, da den støtter vitale næringer som turisme, fiske og maritim handel. Det er ikke bare en økonomisk ressurs, men også en viktig del av landets kultur og levesett. Tapet av land langs kysten kan få alvorlige konsekvenser for disse næringene, som mange mennesker er avhengige av for jobber og inntekt, samtidig som det påvirker Hellas’ identitet og kulturarv.
Athen er en av Europas eldste bebodde byer
Athen er en av verdens eldste byer, med en historie som strekker seg over 5000 år. Den var en viktig del av den mykenske sivilisasjonen rundt 1400 f.Kr. og ble senere en mektig bystat i antikkens Hellas. Athen er kjent som demokratiets fødested og påvirket vestlig kultur og ideer sterkt, spesielt i det 5. århundre f.Kr. Gjennom historien ble den kontrollert av ulike grupper som bysantinerne, korsfarerne og osmanerne, før den til slutt ble hovedstaden i moderne Hellas på 1800-tallet.
Selv om Athen kanskje ikke er den absolutt eldste (byer som Plovdiv hevder også den tittelen), hadde den en enorm innflytelse på kultur, demokrati og filosofi. Foto av Josiah Lewis
Hellas er hjem til 18 UNESCO verdensarvsteder
Hellas har 19 steder som er anerkjent av UNESCO som verdensarvsteder. Disse stedene er viktige for sin historiske, kulturelle eller naturlige verdi. Av de 19 er 17 kultursteder, som inkluderer kjente steder som Akropolis i Athen, Delfi (et antikt religiøst sted) og Olympia (hvor de olympiske leker startet).
Det er også 2 blandede steder, som betyr at de har både kulturell og naturlig betydning – disse er Meteora (kjent for sine klostre på toppen av fjellformasjoner) og Athos-fjellet (et fjell som er hjem til mange klostre). Det siste tilskuddet til listen var Kulturlandskapet i Zagori, som ble lagt til i 2023.
Et morsomt faktum om Hellas er at det sluttet seg til UNESCOs verdensarvkonvensjon i 1981, noe som betydde at dets viktige steder kunne velges til verdensarvlisten. Foto av Peter Holmboe
Santorini er verdens eneste bebodde kaldera
Santorini er en øy i Hellas, som ligger i den sørlige delen av Egeerhavet. Den er unik fordi den ligger inne i en vulkansk kaldera, som er et stort, bratt krater igjen etter et stort vulkanutbrudd (som skjedde rundt 1600 f.Kr.). Santorini består av hovedøya, Thera, samt mindre nærliggende øyer som Therasia, Aspronisi, og vulkanøyene Nea Kameni og Palea Kameni. Øyas karakteristiske vulkanske landskap, med dramatiske klipper og vakre strender, tiltrekker seg både lokale og turister som er fascinert av dens naturlige skjønnhet.
Et overraskende faktum om Hellas’ Santorini er at den har svært få trær på grunn av sitt tørre klima og vulkanske jord, men dette gir den en unik, karrig skjønnhet. Foto av Nextvoyage
De olympiske leker startet i Hellas
De olympiske leker startet i Olympia, Hellas, i 776 f.Kr. som en festival til ære for guden Zevs. Den første øvelsen var et fotløp på rundt 192 meter, som ble vunnet av Koroibos fra Elis, en gresk atlet. Lekene, som ble holdt hvert fjerde år, ble en viktig del av gresk kultur og fortsatte i nesten 1200 år. Over tid inkluderte de flere øvelser, som bryting, boksing og vognløp. Imidlertid ble de stoppet i 393 e.Kr. av den romerske keiseren Theodosius I. OL ble gjenopplivet i 1896 i Athen som den moderne versjonen av lekene vi kjenner i dag.
Foto av Julio Hernández på Unsplash
Ordet «gymnasium» kommer fra det greske ordet «gymnos», som betyr «naken», fordi atleter i antikkens Hellas trente og konkurrerte uten klær. Antikke grekere elsket gymnastikk, og det var en stor del av deres kultur, med fokus på å komme i form og holde seg disiplinert. Gymnasier var steder for trening av atleter og for å ha samtaler, og hjalp både kropp og sinn. Dette viser hvor mye fysisk utdanning betydde i antikkens Hellas og hvordan det har påvirket dagens idrett og utdanning.
Antikke grekere praktiserte demokrati først
Demokratiet utviklet seg først i antikkens Hellas, spesielt i Athen, rundt det 6. århundre f.Kr. Før dette ble de fleste samfunn styrt av konger eller små grupper av eliter. Solon, en leder i 594 f.Kr., innførte reformer som tillot borgere å delta i beslutningstaking, som å skrive lover og forvalte offentlige anliggender. Senere, i 507 f.Kr., introduserte Kleisthenes ideen om «demokratia», som betyr «folkestyre». Dette systemet tillot alle frie mannlige borgere å stemme og være involvert i regjeringen, noe som var svært annerledes fra systemene som ble brukt andre steder på den tiden.
Athensk demokrati var direkte, noe som betyr at borgerne ikke bare valgte ledere, men tok beslutninger selv i forsamlinger. Over tid begynte mange andre greske bystater å vedta en eller annen form for demokrati. Imidlertid, i 322 f.Kr., da makedonerne overtok Athen, endte de det demokratiske systemet. Likevel påvirket de grunnleggende ideene om demokrati, som borgerdeltakelse og like rettigheter, fremtidige politiske systemer, inkludert de vi bruker i dag.
Teater ble oppfunnet av antikke grekere
Teater startet i antikkens Hellas rundt det 6. århundre f.Kr., spesielt i Athen, som en del av festivaler som feiret Dionysos, guden for vin, fruktbarhet og feiring. Disse festivalene inkluderte fremførelser av korsanger kalt dithyrambs, som ble sunget av grupper av mennesker. Over tid begynte Thespis, som regnes som den første skuespilleren, å snakke alene, noe som gjorde forestillingene til det vi nå kjenner som drama. Dette markerte begynnelsen på skuespill som en soloaktivitet, i stedet for bare gruppesang.
Gresk teater vokste til tre hovedtyper: tragedie (som handlet om alvorlige temaer), komedie (som var humoristisk), og satyrspill (som var en blanding av komedie og satire). Kjente dramatikere som Aiskhylos, Sofokles, Euripides og Aristofanes skrev mange av disse stykkene og bidro til å forme grunnlaget for vestlig teater.
Hellas har over 120 millioner oliventrær
Hellas har et enormt antall oliventrær (sannsynligvis rundt 150 millioner) og de dekker opptil 60 % av landets areal. Hovedområdene hvor oliven dyrkes er Peloponnes og Kreta. Olivendyrking i Hellas går tusenvis av år tilbake, og noen oliventrær er over 1000 år gamle!
Landet er kjent for sin høykvalitets olivenolje, som lages av over 150 forskjellige typer oliven, inkludert populære varianter som Koroneiki, Kalamata og Manaki.
Grekere feirer navnedager, ikke bare bursdager
I Hellas er navnedager (yiorti) en spesiell tradisjon som ofte feires mer enn bursdager. Hver person har en navnedag, som er knyttet til festdagen til den kristne helgenen de er oppkalt etter. Hvis navnet ditt for eksempel er Maria, feirer du navnedagen din 15. august, som er Maria himmelfart, helgenen du er oppkalt etter.
Denne tradisjonen er dypt forankret i landets ortodokse kristne tro. I mange greske hjem finner du navnedagskalendere som lister opp alle helgener og dagene folk oppkalt etter dem feirer. Selv arbeidsplasser anerkjenner navnedager, og det er vanlig at kolleger anerkjenner og feirer hverandres navnedager.
100 000 fugler migrerer til greske våtmarker årlig
Greske våtmarker, som Gialova-lagunen i sørvest-Hellas, er viktige stoppesteder for fugler som migrerer mellom Europa, Afrika og Asia. Disse områdene gir fuglene et sted å hvile og spise under den lange reisen. Gialova-lagunen, som er anerkjent som et viktig fugleområde, er hjemsted for mange fuglearter, spesielt under vår- og høsttrekkene.
En studie fant 149 fuglearter i en våtmark, inkludert 66 arter av vannfugler, med større variasjon under vårmigrasjonen. Våtmarken, som ligger på Balkanhalvøya, er et spesielt viktig stoppested for fugler som flyr over Middelhavet. Fugler trenger ferskvann og gode habitater for å trives, og våren gir det beste miljøet for dem å hvile og spise før de fortsetter reisen.
Hellas har flere arkeologiske museer enn noe annet land
Hellas har over 110 arkeologiske museer, flere enn noe annet land, og de lagrer og viser frem viktige gjenstander fra antikk gresk historie, inkludert gjenstander fra en svært tidlig periode til slutten av antikkens Hellas. Noen av de mest kjente museene er Akropolismuseet, Nasjonalmuseet for arkeologi, og museene på steder som Delfi og Olympia. Inne i disse museene finner du skulpturer, malerier, keramikk og dyrebare gjenstander fra kjente antikke steder, som Knossos og Vergina.
Disse museene er en måte å lære om Hellas’ historie og hvordan dets kultur har påvirket utviklingen av vestlig sivilisasjon. Foto av Rainer Eck
Det greske alfabetet er over 3000 år gammelt
Det greske alfabetet ble skapt rundt 800 f.Kr., basert på det fønikiske alfabetet, men med viktige endringer, som å legge til vokaler. Dette gjorde det lettere å lese og skrive sammenlignet med tidligere systemer. Før dette brukte den mykenske sivilisasjonen et skriftsystem kalt Linear B, som forsvant rundt det 13. århundre f.Kr. De første lange greske inskripsjonene dukket opp rundt 740–730 f.Kr.
Et interessant faktum om det greske alfabetet er at det var det første som hadde bokstaver som representerte spesifikke lyder, noe som gjorde kommunikasjonen klarere og formet mange senere alfabeter, inkludert det vi bruker i dag. Foto av ROMAN ODINTSOV
Ingen del av Hellas er langt fra havet
I Hellas er du aldri for langt fra havet. Det lengste punktet fra kysten er omtrent 137 kilometer (83 miles) unna, noe som ikke er veldig langt når du tenker på det. Landsbyen Psarades er den mest innlandske bosetningen i landet. Hellas har en enorm kystlinje, som strekker seg 13 676 kilometer, den lengste i Middelhavet. Dette er fordi Hellas består av et stort fastland og hundrevis av øyer, noe som betyr at de fleste steder er nær vannet. På grunn av dette er havet svært viktig for Hellas – folk er avhengige av det for fiske, skipsfart og turisme. Havet har også stor innflytelse på landets kultur, tradisjoner og økonomi.
Unike og tilfeldige fakta om Hellas
- Antikke grekere trodde bønner inneholdt sjeler fra de døde og unngikk å spise dem.
- Gresk lov forbyr høyhælte sko på noen arkeologiske steder for å beskytte antikke ruiner.
- Antikke grekere oppfant vekkerklokken ved hjelp av vannklokker med mekanismer for å lage lyd og vekke folk.
- Grekerne er noen av verdens største osteforbrukere.
- Antikke grekere badet i olivenolje for stell og hudpleie, og trodde det hadde helsemessige fordeler.
- Grekerne knuser tallerkener for å feire hell og jage bort onde ånder.
- Arkestratus, en gresk dikter, skrev den første kokeboken i 350 f.Kr.
- Hellas er kjent for sin kafékultur, med kaffesteder i hver by og landsby.
